Folketrygden - Hvorfor spare til pensjon?

Folketrygden ble opprettet 1. januar 1967 og omfatter alle som er bosatt i Norge. Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt ved hendelser som arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, dødsfall og alderdom.

 

Kort sagt skal Folketrygden bidra til at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig i det daglige. Så i bunn og grunn må Folketrygden sies å være en fin ordning tross alt. Tanken med den er i hvert fall god!

 
Men vi sier tross alt fordi det er et faktum at ytelsene den var tenkt å gi har blitt redusert mer eller mindre løpende siden 1967 blant annet ved underregulering av G (Folketrygdens grunnbeløp). I tillegg har andre større inngrep, for eksempel i 1992, redusert ytelsene merkbart.
 
Den siste store pensjonsreformen har nå i tillegg vedtatt en ny opptjeningsmodell for alderspensjon. Nå bygger Folketrygdens ytelser på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Det skal være en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen. Og det er innført såkalt levealdersjustering, noe som betyr at dersom et gitt årskull pensjonister i fremtiden lever for eksempel 2 år lenger, ja så skal den samme mengden penger spres litt tynnere ut over alle årene.
 
Men som sagt så er Folketrygdens ytelser blitt redusert, og de er nok ganske mye mindre enn det mange tror.
Visste du for eksempel at dersom du tjener 500 tusen per år så vil du kun få omkring 210-240 tusen i året fra Folketrygden. Før skatt! Etter skatt, og da selvsagt avhengig av denne, vil dette tilsvare for eksempel 10-14 tusen kroner utbetalt per måned. De fleste ser derfor et sterkt behov for å skaffe seg mer pensjon ved å investere og forvalte penger på egenhånd.
 
 
Dagens pensjonister har mer å se frem til
 
Det som er positivt er at dagens pensjonister lever lenger, og er friskere og mer aktive enn noen gang! Men opplevelser i form av reiser, kultur eller hva det måtte være er langt fra gratis.Mange har derfor ikke råd til å få det ut av livet som de ønsker.
 
Penger som sover
 
Allikevel er ofte løsningen mye nærmere enn mange tror. Det har de siste tiårene funnet sted en formidabel formuesoppbygging i boligene våre. Dette er en sovende kapital som simpelthen overlates til arvingene hvis ikke noe gjøres. I mange tilfeller blir dette helt galt. Kanskje har barna god nok råd som de har, og gjerne bedre råd enn sine foreldre. Og ikke alle har barn, eller nære arvinger. Uansett kan det i mange tilfeller være riktig å bruke noe av boligens verdi på seg selv og heller etterlate seg en bolig med noe gjeld.

 

 

Førtidspensjon


Mange kaller årene etter 60 for “livets høst”, men hva med å snu på det og si: La disse årene bli en ny vår!

En stor andel av oss har et ønske om å slutte å jobbe, helt eller delvis, før pensjonsalderen. For mange er det imidlertid et spørsmål om økonomi. Slutter vi å jobbe vil inntekten reduseres eller falle helt bort.


Jo raskere vi kan komme igang - dess bedre er det!
 

Pensjonsforsikring

For å dekke et behov for førtidspensjon, eller tilleggspensjon har mange spart i produkter som IPA (Individuell Pensjonsavtale), livrente eller et kontoprodukt. Disse har vi kunnet kjøpe med rentegaranti, eller med investeringsvalg. Hva er forskjellen på disse? Og hva bør du eventuelt velge?

 

Les mer om Pensjonsforsikring


 

Noen vinner og noen taper i den nye pensjonsreformen 


 
Stortinget vedtok i 2005 en pensjonsrefom. Målet er at pensjonsreformen skal gi et mer bærekraftig pensjonssystem over tid, og hindre skatte- og avgiftsøkninger i framtiden. Reformen innebærer endringer av hvordan pensjonen regnes ut for hver og en av oss. 

Les mer om pensjonsreformen..